Publisert 23.11.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ/Senior)
Foto: Colourbox
Våren 2014 begynte sfm.no å se nærmere på lovligheten omkring den såkalte ”samordningen” av pensjoner – generelt. Ved nærmere undersøkelse av selve loven om samordning, fant vi straks at det var noe som ikke stemte, og at den var helt klart i strid med trygdeloven på det daværende tidspunkt. Fra mai måned 2014 kom samordningen også i konflikt med selve grunnloven. Etter mye fram og tilbake hos NAV, ble en sivil sak mot det ansvarlige departementet anlagt med krav om at samordningen måtte opphøre, da den som opplyst, var i strid med flere lover. Det saksøkte departementet, ASD, ved daværende statsråd Robert Eriksson (Frp), kunne derimot opplyse at samordningen ikke var lovstridig – slik de så på saken, og en byråkrat i det samme departementet hevdet også at lov om samordning ikke hadde relevans til trygdeloven.
Det mest sensasjonelle skjedde da det saksøkte departementet kom med sitt tilsvar til Oslo Tingrett, og i dette hevdet at retten ikke hadde ”kompetanse” til å behandle saken. Retten kom så med en orientering til saksøkeren, og som gikk på det som saksøkte hadde hevdet, at retten ikke hadde ”kompetanse”. Altså var en instans, som må kunne alle lover og regler som er vedtatt av Stortinget, ikke ”kompetent” til å behandle et sivilt krav som relaterte seg til pensjon og trygd. Bare det i seg selv er ganske oppsiktsvekkende om ikke skremmende.
Saksøkeren inngikk siden et forlik med saksøkte, på betingelser av at det saksøkte departementet, med skriftlig løfte fra selveste Regjeringsadvokaten, skulle sette saksøker i forbindelse med rett ”kompetent” instans, nemlig NAV. Det var jo der saksøker startet sin sak i første omgang. Saksøker klaget derfor igjen saken innfor NAV, og som fortsatt ikke har behandlet den. Det som er fakta er at NAV ikke kan behandle klagen. Ansvaret for å rette opp feil, eller rette opp lover som kommer i konflikt med hverandre, ligger på det ansvarlige departementet, nemlig ASD (Arbeids- og sosialdepartementet). Dette visste departementet om i forkant av stevningen, men feilinformerte likevel både saksøker og domstolen, mest sannsynlig for å løpe fra eget ansvar eller for å få saksøker til å gi opp.
Sfm.no har også tilskrevet samtlige sentralstyrer i de partier som har ansvaret for at den lovstridige samordning fortsatt får pågå, og til tross for at samtlige sentralstyrer også er godt informert om hva som er det lovstridige i saken. Ingen av de berørte sentralstyrene i Arbeiderpartiet, SV, SP, Høyre, Venstre, Krf, MDG og Rødt, har så langt villet besvare sfm.no sine brev tross flere purringer. Et personlig brev fra saksøkeren til justisminister Per-Willy Amundsen (Frp), er heller ikke blitt besvart tross flere purringer. Man er altså både feig og redd for å svare, og det bekrefter igjen sfm.no sin påstand at ”de vet at de stjeler, men bryr seg likevel ikke”.
Stortinget har for lengst bekreftet overfor sfm.no at det er det ansvarlige departementet, som har ansvaret for å rette feil i lover eller der hvor lover kommer i konflikt med hverandre. ASD er blitt tilskrevet flere ganger, men hevder at de har ”intet mer å tilføye”. Slik svarer de med en skremmende arroganse tross bedre vitende, og uten vilje til å se på andre reelle fakta. Byråkrater og politikere i toppen mener altså at de kan og vet så mye – mye bedre enn alle andre vanlige mennesker, til og med domstolene. Den private klagen som ligger hos NAV, må omsider likevel behandles og videresendes ”Trygderetten”. Og finner sistnevnte at den heller ikke kan løse eller dømme i saken, så må den henvises til lagmannsretten. Så er da det spørsmålet om lagmannsretten har ”kompetanse” til å behandle saken, eller om den igjen havner tilbake hos NAV, hvor den begynte for snart fire år siden. Man kan jo aldri være sikker på hvor haren hopper i ”rettsstaten” Norge.
