Publisert 10.11.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Den nye flyktningstrømmen til Norge, og grunnet krigen som fortsatt pågår mellom Ukraina og stormakten Russland, både engasjerer og irriterer. Denne har også skapt en del splid i den norske nasjonen, noe de aller fleste av oss ikke ønsker eller vil skal forekomme.
I henhold til Norges Grunnlov § 100, så har vi fortsatt ytringsfrihet i landet. I den senere tid har mange, også flere av våre folkevalgte, stilt gjentatte spørsmål om hvor mye verdt denne paragrafen egentlig er. Nå har vi fortsatt ikke kommet dit hen at det ikke er lov til å publisere saker i media om vår innvandrings- og asylpolitikk. Våre folkevalgte er særdeles godt kjent med at den har vært uansvarlig over tid, men enkelte fornekter likevel at en slik påstand om «uansvarlighet» er usann og ikke stemmer med virkeligheten. Det gjør de dessverre av frykt for å bli stemplet enten som rasist eller fremmed-hatere, og av enkelte representanter fra andre politiske kretser. Også der de senere har snudd kappen etter vinden.
Vi må alle og enhver hele tiden ha i tankene at det finnes ekstremister i flere miljøer på både venstre- og høyresiden, ikke minst i enkelte religiøse miljøer, hvor også steining til døde og ren voldtekt inngår som en del av deres ritual. Dette er fakta som for lengst er blitt rikelig dokumentert av medier rundt om i verden. Våre folkevalgte må også kunne få snakke åpent med pressen om ulike problemstillinger, ikke minst knyttet til innvandrings- og asylpolitikk, og uten at pressen som alltid skal være objektiv, i etterkant prøver å framstille vedkommende som fremmed-hater eller rasist. Det faller på sin egen urimelighet.
Når pressen krever respekt for sin del av jobben, så er det en forutsetning at pressen samtidig utviser samme respekt overfor sine kilder og intervjuobjekter, og uten å gå til sanseløse angrep på seriøse og etterprøvbare kritikere, angrep som overhodet ikke hører hjemme i seriøse diskusjoner eller debatter verken på Internett, i radio, på tv eller i aviser eller tidsskrifter. Vi må ikke ha frykt for å snakke om det ubehagelige. Åpenhet har mange ganger vært med på å dempe konflikter og u-overenskomster i stedet for at de eskalerte. Samtidig er det viktig å påpeke at alle parter må kunne opptre med gjensidig respekt overfor sine motparter eller motstandere om du vil.
Jan Hansen, frilansjournalist (MNJ)