Publisert 24.2.2025
Foto: iStock/Getty Image
En skulle tro at politiske ledere rundt om i verden hadde lært noe av fortiden. Igjen ser vi at så dessverre ikke er tilfelle. Når skal også menneskene lære seg at av kriger kommer som regel intet godt. De aller fleste blir stående igjen som tapere – slettens ikke som vinnere. La meg kort oppsummere noen av grusomhetene som har skjedd rundt om på vår klode siden starten på 1900 tallet.
1. verdenskrig vet vi varte fra 1914 til 1918. Så fulgte en særdeles blodig borgerkrig i Spania som varte fra 1936 til 1939. Bare et år senere bryter den 2. verdenskrig ut. Vi vet alle hva som skjedde under denne. Vårt eget fedreland ble okkupert 9.april 1940. Det skulle gå 5 år før freden endelig ble proklamert igjen i Norge 8. mai 1945. I løpet av disse fem årene mistet millioner av mennesker rundt om i verden sine liv. Det var jødene det gikk aller verst utover under den 2. verdenskrig, selv om mange i dag fortsatt hevder og benekter at nazistene gasset i hjel flere millioner av dem.
Jeg har personlig besøkt konsentrasjonsleirer som Theresienstadt, Bergen-Belsen og Sachsenhausen blant annet. Mange nordmenn mistet også livet på sjøen, og rundt 400 ble henrettet av okkupasjonsmakten grunnet sitt motstandsarbeid for å befri Norge fra nazi-veldet. Mange av våre egne landsmenn hjalp også fienden, og 37 av de 72 som etter krigen ble dømt til døden, ble som kjent senere henrettet ved skyting. Bare 3 år etter den 2. verdenskrig bryter det ut krig mellom arabere og israelere. Denne krigen startet etter gjenopprettelsen av staten Israel i 1948. Det er fortsatt ikke mulig å nøyaktig fastslå hvor mange sivile som ble drept i denne krigen, som ble avsluttet med en avtale om våpenhvile mellom partene.
Det var så delvis fred fram til 1950 da krigen i Korea brøt ut. Denne varte i 3 år og tok særdeles mange menneskeliv. Korea-krigen ble aldri offisielt avsluttet. Det er fortsatt ikke undertegnet en endelig fredsavtale mellom Nord- og Syd-Korea. Bare to år senere bryter det ut krig i Vietnam som varte i hele 20 år. Her døde bla a. rundt 1,2 millioner soldater på flere sider av konflikten. Så går det ikke lenger enn til år 1956. Da bryter det ut en svært så blodig revolt i Ungarn mot det kommunistiske styre. Denne varte en drøy måned og kostet også ganske mange menneskeliv.
I 1962 var det så nære på å bryte ut atomkrig mellom den tidligere Sovjetunionen og USA. Krisen kalt «Kuba-krisen» kunne også ha ledet til en ny verdenskrig. Den fikk heldigvis en slutt uten at menneskeliv gikk tapt. Den neste svært alvorlig mulighet for en 3. verdenskrig fant sted i 1967 mellom Israel og Egypt. Som kjent varte denne krigen i bare 6 dager. Her gikk det også med tap av mange menneskeliv. Så har vi flere kriger, okkupasjoner og væpnede konflikter som har funnet sted i verden etter 1970.
Listen er ganske lang og svært så dyster. Jeg nevner bare noen av de involverte statene, som eksempelvis tidligere Sovjetsamveldets invasjon av tidligere Tsjekkoslovakia, krigen mellom Iran og Irak, Falklandskrigen mellom Storbritannia og Argentina, videre flere borgerkriger og væpnede konflikter knyttet til muslimske land som Algerie, Libya, Libanon, Marokko, Afghanistan, likeledes konflikten i Nord-Irland osv. Jeg tror ikke jeg behøver å fortsette med flere opplistinger.
Uten tvil har mange skodd seg på kriger og væpnede konflikter siden starten på 1900 tallet, samtidig som mange millioner sivile og soldater på alle sider av både kriger og konflikter har mistet sine liv. I hovedsak har disse krigene og konfliktene oppstått som følge av uenighet om både religion og politikk, territoriale områder, men og som en følge av indre maktkamper mellom politiske ledere. Fortsatt er det uroligheter flere steder i verden. Krigen mellom Russland og Ukraina pågår fortsatt. Spørsmålet er når den vil ta slutt.
Fakta tilsier videre at det fortsatt hersker splid mellom millioner av mennesker i verden som sokner til den islamske religionen. Det rekker med å se på land som Pakistan, Iran, Irak og Afghanistan. Ganske mange nordmenn er i dag veldig redde for at det samme kan komme til å skje i Norge. La oss inderlig håpe at våre politikere og myndigheter tar problemene med radikale islamister, ikke minst de norskfødte av dem, på ramme alvor.
Ingen har rett til å påtvinge et annet menneske en religion som vedkommende ikke ønsker å være en del av. At vi alle viser gjensidig respekt overfor hverandres religion og trostilhørighet bør være en selvfølge. Samtidig er det viktig å igjen påpeke at enhver borger av andre land som slår seg ned eller oppholder seg i Norge, og enten det nå er for en kortere eller lengre tid, har å gjøre som alle andre fastboende og norske borgere: Å følge de lover og regler som til enhver tid gjelder for alle som befinner seg innenfor landets grenser. Det omfatter også politikere og enhver representant for det offentlige.
Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Ansvarlig redaktør www.sfm.no
