Den politiske krisen lik den i 1905 og 1940

Publisert 18.3.2018

Av Tore L. Tangen
Foto: Wikimedia

Ja, så står vi her, på raden av stupet. Siste holdeplass før avgrunnen er Kristelig folkeparti. Og den holdeplassen er like sikker som den nå berømte og beryktede fjellknausen «Mannen». Stupet er politisk kaos, og bak oss står Støre og kompani og skyver. Vi skal over stupet, koste hva det koste vil!

«Alle skal med,» sa Arbeiderpartiet før valget i fjor. Jo, takk, nå ser vi hvem disse «alle» er, og det er ikke nordmenn flest, uavhengig av etnisk bakgrunn og rasetilhørighet. Disse «alle» som skal med er utelukkende de som følger partipisken og går lydig med og skyver når landet skal over stupet. Jo, takk, «alle skal med» ned i stupet. «Fellesskapet” de snakker så fint om er heller ikke så storartet, da det kun omfatter dem som er, vel, AP-A4, noe alt for mange ikke er, meg selv inkludert,» sa jeg her i Samfunnsmagasinet den https://sfm.no/av-meg-far-dere-ingen-stemme/ 23. mai i fjor. Og nå er gått troll i ord.

Og hva er vår «siste» beskytter? En liten knott av et parti med en umulig oppgave. Skal vi bli en del av AP-A4-fellesskapet, eller skal vi forsøke å holde igjen? Kristne verdier tilsier at partiet skal holde igjen og overlate skyvingen til Youngstorvet, for over skal vi, koste hva det koste vil. Følger partiet deres kristne verdigrunnlag og sier et rungende «nei», og Arbeiderpartiet fortsetter og stå på sitt, noe Støre har gjort det klart at de vil, så står vi foran en situasjon vi ikke har hatt siden april 1940, da Nasjonal Samling tok kontroll over Stortinget ved statskupp.

– Statskupp? Er ikke det litt dramatisk, da?

Nei, det er nok ikke det. Norge har ikke stått ovenfor en liknende situasjon siden 1940, og forrige gang før det var i 1905. Begge ganger var situasjonen kritisk, og begge ganger endte det med kaos. Hvis Arbeiderpartiet ikke får flertall på Stortinget til å skyve landet over stupet, vil et flertall måtte etableres, koste hva det koste vil, og da snakker vi om statskupp. Og det vil ikke bli pent. Å forkaste partiets kristne verdigrunnlag gir ikke en bedre situasjon. Støre vil måtte stifte regjering da. En regjering omringet av fiender.

Hvis det er noen i Arbeiderpartiet som tror at de har flertall for sin politikk i Stortinget, dersom KrF blir med og skyver, tar de skammelig feil. Rødt og Miljøpartiet De Grønne er ikke til å stole på. Hvis Støre ikke fører en politikk som klør disse partiene i øret, så vil de stikke ham i ryggen fortere enn han kan si «Listhaug». Støres regjering vil være bortimot totalt handlingslammet, og om ikke den er felt før sommeren, så har den ikke en snøballs sjanse i Dantes Inferno til å overleve statsbudsjettet.

Og så er man tilbake til dagen situasjon.

Vi har nå tre år med politisk kaos foran oss. Kaos Norge ikke har sett maken til siden 1940 og 1905. Vil Kongen klare å stable på beina en regjering som holder? Ikke uten at Støre svelger en flokk med kameler. Vil Norge kunne unngå statskupp utført av arbeiderbevegelsen? Ikke så lenge Støre vil skyve, koste hva det koste vil.

Med dagens Storting er det bare to mulige stabile regjeringsplattformer, dagens sittende regjering, og en FrP-støttet Høyre-Arbeiderparti-regjering med Erna Solberg som Statsminister. Og ingen av dem er mulige så lenge Støre vil skyve. Støre har vist at han ikke er en ansvarlig leder. Av meg fikk han ingen stemme ved valget i fjor, og nå melder jeg meg inn i Fremskrittspartiet. Aldri mer Arbeiderpartiet!