|
|
INDEKS | DEL 1 | DEL 2 | DEL 3 | DEL 4 | DEL 5 | DEL 6 | DEL 7 | DEL 8 | DEL 9 | DEL 10 |
Da Avisa Nordland gikk amok
Asker
17.5.2015
Historien var ikke sann Kvinnen som frontet ANs offerfremstilling var ingen hvemsomhelst, hun var sykepleier, sogar sjefssykepleier med ansvar for hundretalls medarbeidere og ingenlunde ukjent med prosedyrer for informert samtykke og for øvrig den allerede omtalte praksisen i henhold til «funksjonsfordelingen» mellom sykehusene. Svært mange av de premissene medias flokkjournalistikk baserte seg på var påviselig feilaktige. Blant annet risiko for komplikasjoner og dødelighetsrate for kompliserte operasjoner og spesielle krefttilfeller. Kvinnen som ble fremstilt som hovedoffer døde i 2013, men ingen kan si at hun døde som følge av kirurgenes feilgrep. Det medieskapte inntrykket derimot, gikk eksplisitt ut på at kirurgene fikk operere i det skjulte og gjøre omtrent hva som helst på pasientsikkerhetens bekostning. I SKUP-rapporten til journalisten fra AN heter det symptomatisk nok at «historien er så utrolig at den knapt kan være sann». Det var den heller ikke, noe avisen aldri har villet innrømme, verken overfor helsevesenet, pasientene eller det lesende publikum.
Bør gjøre hjemmeleksen grundig
Når journalister og media tar på seg oppgaven med å overprøve medisineres kompetanse, både faglig-metodisk og administrativt, bør man gjøre hjemmeleksa grundig. Det gjorde ikke AN, heller ikke sin presseetiske hjemmelekse selv om deres selvdømmeorgan PFU lot media slippe unna kritikken. Konkret taler vi om det sentrale punktet om imøtegåelsesrett, for ikke å nevne medias eget selvpålagte krav om balanse i fremstillingen, uavhengig av klagesaksinnhold. AN underslo simpelthen opplysninger kirurgen Rastislav Kunda (saken er også kalt Kunda-saken etter navnet på den slovakiske kirurgen) hadde kommet med som redegjørelse til Helsetilsynet. Dette skulle vise seg å være avgjørende for at Kunda etter hvert vant frem i rettsapparatet, til slutt ved Høyesterretts dom i desember 2014. Men da var mye ødelagt. Dog ikke hele hans karriere.
"Journalistisk tunnelsyn" Høyesterett sier rett ut at AN ikke hadde dekning for sine oppslag og fremstillinger om kirurgens rolle og praksis. Dette er spesielt ille for en avis som baserer sin faglige tyngde på angivelig dokumentasjon. Forholdet mellom jussen og presseetikken kan også illustreres ved dette punkt: hvor retten sier klart, jf dommene fra 2014, at man ikke kan videreformidle utsagn som om de var sanne og korrekte, er pressetikken, jf PFUs praksis, mildest talt slapp og ryggesløs. Sladderjournalistikk står fremdeles høyt i kurs i Norge. Faktasjekken burde sitte i ryggmargen hos norske journalister. Det har formodningen mot seg at ANs case, selv utdannet og praktiserende sykepleier i lang tid, ikke hadde gitt pasientsamtykke i den aktuelle situasjonen, at hun hadde latt seg operere uten lov. Men for Avisa Nordland var det viktige å skape en skandale «så utrolig at den knapt kan være sann». AN vurderer nå å ta saken til Strasbourg, som brudd på ytringsfriheten. Det har AN anledning til, hvis de mener at denne for media enormt oppskrytte ytringsfriheten er viktigere enn sannferdig saksfremstilling. |
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. |