Publisert 26.4.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg
VG har i samarbeid med Faktisk.no publisert flere oppslag om «Barnevernmotstanderne» særlig fokus på en bestemt person. Oppslagene synes ikke spesielt saksorienterte. Med unntak for omtale av noen få konkrete spesielle saker. Bruk og misbruk av bekymringsmeldinger og andre tematiseringer om barnevernets legitimitetsgrunnlag er fraværende. Barnevernsaker kan være så mangt. Ikke alt dreier seg om omsorgsovertakelser. På mer eller mindre tvilsomt grunnlag. Langt de fleste barnevernsaker er basert på bekymringsmeldinger norske medier og myndigheter hittil har vist liten interesse for. Av ymse seriøsitet og legitimitet. Offentlig melder skal for å kunne utløse sin meldeplikt ha «grunn til å tro» at det angivelig bekymringsfullt observerte skyldes «alvorlig omsorgssvikt». Kriterier lett identifiserbare kildekritisk. Lovhjemlet, men lite påaktet.
Mange nok foreldre får sine liv vendt opp ned på bakgrunn av usubstansierte bekymringsmeldinger offentlige myndigheter og etablerte medier har promotert i ren kampanjejournalistisk stil i mange år. Motstanden mot barnevernet dreier seg også delvis om å kritisere barnevernets påstått faglige grunnlag. Eksempelvis uttalt forakt for «det biologiske prinsipp», gjerne i samband med tilknytningsteoretisk vranglære om omsorgspersoners utbyttbarhet. Nyere uvitenskapelige konsepter og kategorier som «evne til mentalisering» og «veiledbarhet» unndratt kritikk eller også offentlig debatt. Her har VG og andre medier sviktet. Motstand mot barnevernet kommer ikke utelukkende fra frustrasjon og fortvilelse i enkeltsaker, men danner ikke usannsynlig mye av grunnlaget for at mange personer med konkrete erfaringer støtter opp om den VG og Faktisk.no har valgt som skyteskive: Rune Fardal. Motstanden mot barnevernet er mer nyansert enn det VG og Faktisk.no med sine ressurser har valgt å undersøke. Journalistisk og politisk. Etisk og metodisk.
Journalistene har levert sin Metoderapport til SKUP og er såre fornøyd med egen innsats. En rapport som dette tilhører nærmest en egen sjanger. Dog med variasjoner de selvnominerte SKUP-priskandidatene imellom. Med stor tro på egen fortreffelighet og fravær av ydmykhet overfor de som eventuelt henges ut. Som felles nevner. For de fleste. Størst plass hos VG og Faktisk har en del kalt «Etikk og Metode». For digitalt interesserte er her mye snadder og helt sikkert imponerende grundig. Men hva med den ideologisk motiverte kildekritikken av motstanden mot barnevernet? Hvor er den? Det er mye beskrivelse av digitale verktøy, metodisk viktig for det praktiske journalistiske arbeidet. Men interessant nok lite eller ingenting om identifisering og avveining av etiske dilemmaer som måtte oppstå underveis. Potensielt og reelt.
Journalistene kan mistenkes for å ha brukt lite tid og krefter på å sette seg inn i dynamikken i barnevern og andre relaterte saker, materielt og prosessuelt. Metoderapporten har pussige utsagn som at «Barnevernledere er bekymret for om ansatte vil slutte. Som følge av dette har domstolene store problemer med å få tak i sakkyndige» (del 4: Dette er nytt, side 20). Hvor har VG og Faktisk dette fra? Hvis man mener å kunne påvise en adekvat årsakssammenheng mellom barnevernlederes bekymring og domstolenes problemer med å rekruttere sakkyndige, krever det mer enn som så. Har man intervjuet dommere? Har man intervjuet de sakkyndige om årsakene til deres vegring mot å påta seg oppdrag? I så fall kunne man ha fått helt andre svar. Hvem og hvor er kilden for dette utsagnet forankret? De sakkyndige har streiket for høyere lønn et par års tid ca og delvis lammet sider av rettspleien. Barnevernmotstand ikke nevnt som grunn eller årsak. Streiken har gått under radaren i media, men kanskje dukker det her opp en «connection» journalistene finner for fristende. All den tid motstandere av barnevernet må få mest mulig skyld for mest mulig.
Konsekvensen av VG og Faktisk.no oppslag er formodentlig at motstanden mot barnevernet blir både større og styrket innad i rekkene. VG og Faktisk har satset mye på sitt prosjekt men begått feil de ikke kan slippe unna med. Selv om de skulle få selveste SKUP-prisen. Gjentatt bruk av nedlatende uttrykksmåter om barnevernmotstanderne som «konspirasjonsteoretikere» gir alltids støtteerklæringer fra systemhold og kolleger. Men etterhvert har mange nok, i ulike samfunnslag og sammenhenger, fått erfare hvor skadelig et media- og systembeskyttet uvesen som norsk barnevern er i praksis. En anerkjennelse av VG og Faktisk for «Barnevernmotstanderne» kan slå tilbake, både mot tilliten til myndigheter og tilliten til media som er dalende i samfunnet. Faktisk redaktør Kristoffer Ekeberg har uttalt seg i NRK og andre medier om hva han gjentatt omtaler som kriterier på konspirasjonsteoretikere: at man ikke har tillit til etablerte medier. Den ufrivillige ironien er egentlig innlysende. For de som tør tenke en anelse kritisk. For ikke å si kildekritisk.
Etterord 24.04.2023
Ovenstående tekst ble sendt VG med ønske om publisering tirsdag 18.04.2023. I VGs informasjon til debatt og kronikkforfattere får man raskt beskjed om at teksten er mottatt og at om man ikke har hørt noe på to dager er det mest sannsynlig at teksten ikke blir publisert. Man kan da sende teksten annetsteds. Slik skjedde det også i dette tilfellet. Jeg vet ikke hvorfor VG ikke brød seg om teksten og skal ikke spekulere. Men det hadde vært «raust» om de hadde publisert den «mens stemningen var på topp» som jeg skrev pr 18.04.2023:
Hei
Vedlagt en kronikk på ca. 5000 tegn jeg og mange med meg gjerne ser at VG publiserer. Helst før SKUP-prisen deles ut lørdag 22.04.2023 på SKUP-konferansen hvor gravejournalistene er samlet. Kronikken viser til en konkret serie med oppslag, hvor VG og Faktisk.no har nominert seg selv til SKUP-pris. Det er ikke lagt inn digitale referanser i selve teksten men nederst på andre side er en link det går an å bruke, selve Metoderapporten jeg kommenterer, med videre linker til oppslag i VG
VG har alltids et foto av meg i arkivet, men trenger dere noe ferskere, kan jeg ordne illustrasjon med meg som skribent av tekster om presse og etikk, fra en artikkelserie høst 22.
Som nevnt deles prisen ut lørdag 22.04. Det hadde vært raust av VG om dere publiserte kronikken enten fredag eller lørdag da også gravejournalistene på konferansen får lese teksten mens stemningen er på topp.
For ordens skyld: Kronikken er nyskrevet og ikke sendt andre medier.
Mvh Ole Texmo
Da jeg ikke fikk noen tilbakemelding fra VG sendte jeg teksten til Journalisten.no (Fagbladet til journalistforbundet hvor jeg har hatt tekster publisert tidligere) fredag, med følgende oppfordring:
Hei
Vedlagt en kronikk jeg først sendte VG med ønske om publisering. Iht VGs egne opplyste regler kunne jeg sende den andre steder etter to dager uten respons fra VG, noe jeg herved gjør. Journalisten får her enerett inntil videre. Mitt ønske er at dere publiserer kronikken på deres nettside hvis mulig allerede nå før juryen kommer med sin avgjørelse i SKUP tildelingene.
Jeg ser av et nylig oppslag i Journalisten at SKUP juryen har mottatt flere henvendelser hvorav noen «drittpakker» opp mot tildelingene. Jeg antar dette er tilfelle også nå i år hvor dekning/vinkling av flere kontroversielle temaer er søkt anerkjennelse for. VGs metoderapport omtalt i kronikken er vedlagt digitalt og min kritikk derfor transparent. Strengt tatt er det jeg påpeker nok til å få en søknad avvist men det er opp til juryen §;-)
For en opplyst samfunnsdebatt, også om medias metoder og kunnskapsgrunnlag, er det fint om dere publiserer kronikken, helst mens folket er samlet i Tønsberg og kan diskutere innholdet på presumptivt saklig vis. Nedenfor er for ordens skyld mailen jeg sendte VG for noen dager siden. Hvis dere vil bruke en annen tittel på meg enn den jeg brukte overfor VG, kan dere skrive «Freelance skribent og kritiker». Det er en bra tittel, dekkende for hva jeg driver med.
Jeg sender bilder til eventuell bruk i egen mail, sammen med link til artikkelseriene jeg har publisert hos Samfunnsmagasinet, de to siste i 2022 om Media og Ytringsfrihet og ikke minst den om «Presse og Etikk» hvor del 2 konkret tar for seg VGs første artikkel om «Barnevernmotstanderne».
Mvh Ole Texmo
Journalisten brukte under en halvtime på å «takke nei», uten at vi trenger å legge for mye i det. Men både VG først, og deretter journalistenes fagblad hadde muligheten til å nyansere bildet av «barnevernmotstanderne». Det har de forsåvidt hatt hele veien. VG vant ikke SKUP-prisen.
Link til artikkelserier i Sfm for de som måtte være interessert.
