Grunnpensjonssaken: Når verdigrunnlag, grunnlov, trygdelover og moral kolliderer!

Publisert 6.7.2017. (Oppdatert 7.7.2017)

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Alle siviliserte land i verden har en grunnlov. Det har også Kongeriket Norge og hvor HM Kongen og Dronningen har den utøvende makt (jfr. Grunnlovens § 3). I vår grunnlov står også følgende å lese i den 2. paragrafen, og den bør særlig våre folkevalgte på Stortinget merke seg.
(Gjengitt i kursiv stil).

§ 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Samfunnsmagasinet tok i 2014 tak i saken som gjelder en udiskutabel lovstridig samordning av grunnpensjoner for gifte og samboende pensjonister. Man skulle særlig ut fra grunnlovens § 2, i det minste kunne forvente at våre stortingspolitikere var klar over tekstens betydning, ikke minst at de skjønte at den er til for å overholdes av alle, særlig politikere og myndigheter. Men igjen ser man at så ikke er tilfelle. Går vi videre i landets grunnlov og hopper fram til § 98, en paragraf som faktisk ble endret i jubileumsåret 2014 – da vår grunnlov fylte hele 200 år, så står også der følgende å lese klart og tydelig. (Gjengitt i kursiv stil).

§ 98. Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.

Du verden dere, høres ikke dette flott ut da? Denne paragrafen er selveste garantien for at umoral, urett og ren forskjellsbehandling ikke skal forekomme i Kongeriket Norge. Tenk om så var tilfelle i den grå hverdagen. For et paradis Norge da hadde vært for alle. Men igjen er det ofte langt mellom liv og lære, teori og praksis. Et land som hevder at verdigrunnlaget forblir en ”kristen” og ”humanistisk” arv, gjør seg ikke til kjeltring og forbryter ved å stjele penger fra landets befolkning, samtidig som landet lar andre få tildelt fulle rettigheter som de ikke engang har opparbeidet seg. Det rekker å se på Norges gjeldene trygdelov hvor grov urett og udiskutabel forskjellsbehandling framkommer særdeles klart og tydelig. Det er direkte umoralsk av et lands politikere å medvirke til at mennesker frastjeles penger hver måned fordi man bor sammen eller er gift. Det er enda mer umoralsk av våre politikere å tillate forskjellsbehandling som iht. vår grunnlov ”intet menneske må utsettes for”.

Kampen for å få fjernet den lovstridige samordningen av grunnpensjoner fortsetter. Den vil pågå inntil den dagen den umoralske gjengen av stortingsrepresentanter, stanser sitt gjennom råtne og simple ran av landets samboende og gifte pensjonister og trygdemottakere. I øyeblikket ligger et slikt krav om stans i 10 % reduksjonen hos NAV, og etter som Arbeids- og sosialdepartementet ved Regjeringsadvokaten, faktisk hevdet at Oslo Tingrett ” (dit saken først ble bragt), «ikke hadde kompetanse” til å behandle den. Departementet mente at det var bare NAV som hadde slik komeptanse, noe den nevnte etaten som ligger under ASD ikke har. Saken kan bare behandles av det sivile rettsapparatet, såfremt ikke stortingets representanter nå begriper hvilke lovbrudd de er med på å begå, og derfor snarest fjerner ordningen før det blir enda mer juridisk bråk. For det må de regne med at det vil bli med tiden om intet skjer. Og enten de vil like det eller ikke.

Les mer om saken her:

https://sfm.no/stolte-trygdebedrageriene-medvirker/
https://sfm.no/grunnpensjonssaken-kompetent-a-behandle/
https://sfm.no/godtar-stortinget-rent-trygdebedrageri/