Publisert 26.1.2024
Foto: Colourbox
Det er lenge siden at skolepsykologer oppdaget at elever som drev aktivt med sang og musikk hadde lettere for å få gode resultater i skolen. I 50-, 60- og 70-årene gikk mange barn og unge på piano- eller orgel-kurs for å lære å spille, og i de tusen hjem stod det enten et el-orgel, et trø-orgel eller et piano. I tillegg var det populært å spille i skolekorps eller synge i kor.
I Ungarn har man i mange år hatt Kodaly-systemet i skole og musikkskole, der det er obligatorisk for elevene å delta i kor, samt spille et instrument, som f.eks. blokkfløyte eller fiolin m.fl. Nivået er høyt, og konserter for og med elevene er hyppige. Å oppleve 4.-klassinger spille sammen i 4-stemt blokkfløyte-ensemble, med barokkmusikk på programmet, er en stor glede for foreldre og medelever. Symfoniorkester for ungdomsskole-elever er populært. Og skoleresultatene viser med all tydelighet at det å lære seg å lese noter – musikkens språk -, gjør det lettere å tilegne seg lærdom fra f.eks. fagbøker o.l.
Så – her hos oss – kom mobiltelefoner og dataspill på 1980-tallet, og en ny verden åpnet seg for barn og unge. Interessen for å lære seg å spille på instrumentet som sto i stuen, dalte til nullpunktet, og datamaskiner, dataspill, gaming, og små keyboards med mange gøye lyder, overtok barns og unges interesse. Kun et fåtall idealister fulgte opp hobbyen med å traktere tangenter og notene.
Noen vil hevde at dataspill er utviklende, hvilket nok delvis er rett. Men gleden over å kunne mestre og oppleve musikkens edle kunst, bør foreldre unne barna sine. Det vil også øke prestasjoner og leseferdighetene på skolen, og gi mange en utviklende hobby for livet. Og et framtidig levebrød som pianist, organist, akkompagnatør, komponist osv. «Men vi har jo ikke noe instrument i huset!» Nei, men det kan det gjøres mye med. Har man ikke råd til nytt, så står det mange gode alternativer å finne på FINN.NO. El-orgler gis bort, pianoer, el-pianoer, keyboards selges rimelig, trekkspill og mange, mange flere typer. Gode instrumenter, som står og støver ned fra den gang forrige generasjon mistet interessen til fordel for elektronisk underholdning av passiviserende type.
Foreldre – gi barna mulighet til å utvikle en god og sunn hobby, som gir dem langt mer på veien, enn markedskrefter kan, som pøser på med markedsføring for stadig mer fancy dataspill o.l. For disse kreftene er det kun kapital, konkurranse og skape avhengighet som betyr noe. Vinne flest lettlurte unge for nettopp deres passiviserende produkter, hvor øyne er klistret til en glassrute i timevis. Inspirer barna til å bli med i barnekor, skolemusikk, ta piano- eller orgeltimer, trekkspillkurs, fiolin, trompet, og mange andre å velge mellom. Det finnes lærere til de fleste instrumenter, som f.eks. pianister, organister, folk som spiller horn, trekkspill, fiolin osv. Det går an å spørre om hjelp! Og i skolen bør musikkfaget styrkes, både teori, musikkhistorie, og obligatorisk blokkfløyte eller melodika (tangent-fløyte) fra og med 4.klasse, kanskje 3. Viktig å lære barna å sette pris på kunstmusikk også, ikke bare lytte til dunka-dunk som de hører så altfor mye av ellers. Som pensjonert musikklærer og organist vet jeg hva jeg snakker om.
Musikk er universelt, angår oss alle, skaper og underbygger glede, kjærlighet, sorg og undring. Det å oppleve det å mestre universets tonespråk, er til glede for både en selv og andre. Skulle vi på Jorden møte naboer fra en annen planet i framtiden, hevder forskere at musikkens toner vil være det vi først kommuniserer med.
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
